OMBUDSMANNSNEMNDA FOR FORSVARET GJENNOMFØRTE BESØK OG BEFARING TIL 139LV OG BARDUFOSS FLYSTASJON 28. AUGUST 2018. NEMNDA BLE GODT TATT I MOT AV AVDELINGEN VED NK 139LV, OG FIKK GODE PRESENTASJONER OG SAMTALER OM STATUS OG UTFORDRINGER FOR AVDELINGEN OG STASJONEN. I TILLEGG MØTTE NEMNDA REPRESENTANTER FRA 339 OG 337 SKVADRON, FRA DE ANSATTE, OG TILLITSVALGTE FOR DE VERNEPLIKTIGE. DET BLE OGSÅ GJENNOMFØRT EN KORT OMVISNING PÅ STASJONEN.

Nemndas deltagere:

Roald Linaker, Ombudsmann
Øyvind Halleraker, nestleder av nemnda
Kari Lise Holmberg
Jan Arild Ellingsen
Cecilie Gjennestad
Kåre Simensen, varamedlem

Bjørn A Gahre, direktør Ombudsmannens kontor

Forfall:
Janne Sjelmo Nordås
Signe Øye

139 Luftving og omstilling. Fra hovedbase til stasjonsgruppe

Sist Ombudsmannsnemnda befarte 139LV, var i oktober 2014. Da var avdelingen preget av optimisme etter Stortingets vedtak om Bardufoss som Luftforsvarets hovedbase for helikopter i Norge. Frem til siste vedtak var det det 620 personer som var knyttet til 139LV med kapasitet til beredskap og operasjoner med en betydelig størrelse og antall maskiner. Over hele landet i en samlet organisasjon. Herunder 100 personer på vakt til enhver tid. 139LV produserte i 2017 11000 flytimer, med en planlagt økning på 10% per år i en periode fremover. Luftvingen har også hatt ansvar for basedrift på Rygge, Sola, Bergen, Banak og Bardufoss.

Status ved befaringen i 2018 er preget av nye vedtak i Stortinget som endrer status, basestruktur og organiseringen av helikoptervirksomheten i Forsvaret, herunder nedleggelse av 139LV, samt flytte ledelsen for 339skv fra Bardufoss til Rygge. I forbindelse med nedleggelsen av 139LV, etableres det en stasjonsgruppe på Bardufoss som underlegges BRAbase Evenes. Dette er et midlertidig grep som skal legge til rette for opprettelsen av nye 133LV på Evenes i 2021/22.

Da Bardufoss ble vedtatt som hovedbase for helikopter i Norge, var kraftsamling av begrensede forsvarsressurser til et mindre antall baser et argument for best operativ og økonomisk effekt. Nye vedtak knyttet til helikopterleveransene innebærer at dette endres. Det påpekes en bekymring for å miste opparbeidede synergier og kapasiteter gjennom foreslåtte omorganiseringer. Fra dagens organisering under en luftving, anbefales det til en fremtidig funksjonell organisering der helikopterleveranse til støtte for spesialoperasjoner, redningstjeneste og maritime operasjoner, at det organiseres under to luftvinger sammen med annen virksomhet med beslektet funksjonell innretning.

Nedleggelsen av 139LV berører også Redningshelikoptrene. Denne tjenesten er en stor og viktig virksomhet. Sjef 139LV mener 330 skvadronen bør knyttes nærmere luftforsvarets ledelse i en kritisk overgangsfase hvor det skal leveres viktig redningsberedskap med Sea King samtidig som det skal innfases nye redningshelikopter. 330 skvadronen skal etter planen avgis til BRA RHT innen 2018.

Endringene berører også de maritime helikoptrene (NH90). Innføringen av NH90 er kraftig forsinket. Til sammen skal det leveres 14 NH90 maskiner til havgående Kystvaktfartøy og Fregattene. Med baser på Bardufoss og Bergen. Planene er at det opprettes en stasjonsgruppe på Bardufoss som underlegges BRA base Evenes. Den lokale ledelsen skal konsentrere alt engasjement om innfasingen av NH90 og de operative leveransene til KV og FV. Overfor nemnda blir det presisert at ressurssituasjonen for å lykkes med innfasingen er svært utfordrende. Både når det gjelder personell og økonomi. I tillegg pekes det på usikkerhet som er oppstått etter at forsvarssjefen har gitt råd om at NH90 ressursene skal i all hovedsak knyttes til Fregattvåpenet.

Status 339 skvadron

Sjef 339 skvadron presenterte status og utfordringer overfor nemnda.

Situasjonen er preget av stor usikkerhet. Vedtakene i siste langtidsplan setter en del på vent, samtidig som skvadronen skal driftes med tanke på økonomi, planarbeid, øvelser, styrkeproduksjon og avgivelser. Et kontinuerlig arbeid med fokus på kvalitetssikring, sikkerhetsstyring og vedvarende forbedringsarbeid er alltid nødvendig i en skvadron som denne. 339 skvadronen skal bli bedre på alt og alltid være klar til oppdragsløsning.

Skvadronens oppgaver reguleres av forsvarssjefens operative krav og sjef Luft sin virksomhetsplan. Til tross for en beskrevet usikkerhet preget av omstilling, flytting, generelle omstillingsutfordringer, beskrives personellets innsatsvilje til å være svært positiv. Det er mange unge flyvere, men få systemoperatører og lite støttepersonell. Fokus er å opprettholde motivasjonen blant personellet.

I oppdraget til sjef 139LV skal ledelsen for 339 skvadronen flyttes fra Bardufoss til Rygge innen 2018, og 339 skvadronen skal avgis til 134 LV. Ved befaringens tidspunkt, var fordelingen av Bell 412 maskiner mellom Rygge og Bardufoss fortsatt med 9 maskiner på hvert sted. Bell 412 på Bardufoss organiseres som en avdeling underlagt skvadronsledelsen på Rygge med egne underavdelinger for operativt og teknisk.

Status innføring av NH90

Ombudsmannsnemnda fikk en presentasjon av status for innføringen av NH90 helikoptrene ved sjef 337skvadron.

Ved befaringen i 2014 fikk nemnda beskrevet at: “i en overgangsperiode ville det være 1 år med mindre helikopter på KV skipene”. I dag er realitetene at det i praksis ikke er helikopter på KV skipene. Totalt skulle det i dag vært to skvadroner; en for Kystvakta og en for Fregattvåpenet med opprinnelig 11 + 8 besetninger. I dag er det 3 besetninger. Det er fortsatt personell i systemet til å sette sammen maksimum 6-7 flyger besetninger. Taktiske besetningsmedlemmer for fregattrollen mangler. Stadige utsettelser av datoer for levering og oppdrag skaper stor usikkerhet, kompetanseflukt og avgang blant erfarne mannskap, herunder til sivil virksomhet.

Behovet for helikopter, både på KV skipene og fregattene, er udiskutable. Skal Kystvakta fungere etter sin hensikt, må de være utrustet med helikopter. Kystvakta skal ivareta norsk ansvarsområde. Størrelsen på ansvarsområdet som skal dekkes er enormt, og svært krevende å operere i. NH90 er sentral for evnen og muligheten til å utøve kontroll og myndighetsutøvelse. Med helikopter kan et KV skip dekke et område på ca 120.000 km2. Uten helikopter 3.000 km2. Overfor nemnda presiseres det at nåværende fartøystruktur i Kystvakta, og fremtidige nye fartøyer, er planlagt med helikopter ressurser om bord. Uten dette, vil ikke en kostbar fartøykapasitet utnyttes etter hensikt. Noe som svekker oppdraget til Kystvakta vesentlig.

I tillegg til utøvelse av kontroll og myndighet, er KV skipene med NH90 vesentlig for trygghet og sikkerhet for alle på havet og langs kysten i nord. Stadig flere aktiviteter trekkes nordover og øker i omfang. Herunder fiskerier, olje og gassvirksomhet, turisme og nye fraktruter. Historisk har KV helikoptrene hatt om lag 20 livreddende oppdrag i året. Med økende aktivitet er det tenkelig at behovet og oppdragene øker. Kystvakta er en svært viktig grunnpilar for Norges beredskap i nordområdene. Uten helikopter på skipene, er denne beredskapen betydelig svekket.

Da nemnda var på befaring, hadde forsvarssjefen anbefalt at NH90 maskinene skulle prioriteres til Fregattvåpenet. For miljøet på Bardufoss skaper dette økt usikkerhet om fremtiden. Dette, i tillegg til at NH90 prosjektet er kraftig forsinket, bidrar til økt belastning, frustrasjon og usikkerhet blant de ansatte. Dette fører til utfordringer med tanke på å beholde og rekruttere kompetansepersonell.

NH90 beskrives som et fantastisk helikopter. Men som prosjekt er det skandale. Det er nok å vise til Riksrevisjonens rapport om saken. For at prosjektet skal komme i mål trengs det betydelig med ressurser, økonomi og personell. Dette for at NH90 skal fungere som tiltenkt. Og det haster.

Møte med de ansatte og tillitsvalgte

Tillitsvalgte for soldatene (TVO) beskriver kasernestandarden for de vernepliktige som dårlig. Toalett og dusjforholdene er ikke tilfredsstillende. Likeså er vaktlokalene trange med dårlig luft og dårlige kjøkkenforhold. Disse forholdene bekreftes av HVO/139LV. Gjennomførte vernerunder rapporterer forholdene, men oppleves å drukne i en byråkratisk meldingsgang til Forsvarsbygg. HVO beskriver vaktlokalene som ”til nedfalls.”

TVO beskriver også at det er stor avstand mellom soldater og befal grunnet store avstander på stasjonen. Ting tar tid, og avstanden gir mangelfulle rutiner, herunder varslinger. Det er manglende transportmuligheter, noe som også går utover velferdstilbudet som er etablert sammen med Hærens velferdstilbud på Heggelia. Til tross for utfordringer og mangler, er trivselen blant soldatene bra. Det er lite mobbing og trakassering. Det er greie vakt – turnuser.

Representantene for de ansatte formidlet stor frustrasjon angående omstillingene. Gjennom de siste 20 årene har det stadig vært omstillinger, og dette ser ikke ut til å endre seg fremover. De ansatte opplever å ha lite kunnskap og informasjon om det som skjer. Dette skaper usikkerhet. Det blir også pekt på viktigheten av flytrygging, og det å ha et solid regime for autorisasjon. Hvordan opprettholde dette i stadige omstillingsprosesser?

Det er bekymring med tanke på å rekruttere og beholde kvalifisert personell gjennom stadige omstillinger og omorganiseringer. Stadige endringer gir en gjennomgående slitasje på personellet. Et personell som i utgangspunktet er satt til å øve, trene og utføre kompliserte operasjoner som krever spisskompetanse og gode mellommenneskelige relasjoner. Det pekes på umulig koordinering hjem vs. jobb. Stadig oppstår det lojalitetskonflikter. Vanskelig å planlegge 14 dager frem tid. Dette utfordrer motivasjonen, og noen mister troen på systemet.

HVO deler disse bekymringene. Opplever at det som rapporteres ikke når helt frem. Det pekes også på at i omstillingsperioder er det utfordrende å få personer til å stille som tillitsvalgte.

Omvisning

Nemnda ble tatt med på en omvisning på flystasjonen. Tiden gav ikke anledning til mange detaljerte stopp. Men nemnda fikk blant annet omvisning i den nye hangaren- Hangar 6 – som nettopp er ferdigstilt. Et flott og viktig bygg for de ansatte og vernepliktige. Dette gir gode forhold for vedlikehold og drift, trening og forberedelser til oppdragene. Dette er en kapasitet som ikke minst er viktig og nødvendig for innføringen av NH90 maskinene, og vil være en stor ressurs gitt at maskinene blir levert og satt i drift.

Nemnda la også merke til den nye brannstasjonen på Bardufoss. Da nemnda var på befaring i 2014, var et av hovedpunktene den gamle brannstasjonen som var i ferd med å stenges grunnet urimelige arbeidsmiljøforhold. Nå er det en helt nybygd brannstasjon.

Gjennomgang av mannskapskasernen dokumenterer de beskrivelsene som TVO og HVO gav av denne. Manglende vedlikehold, dårlige toalett og dusjforhold var påtagelig. Nemnda fikk ikke anledning til å se vaktlokalene.

Nemndas oppsummering og anbefalinger

• Stortingets Ombudsmannsnemnd for Forsvaret registrerer, ved sin befaring til Bardufoss og 139LV, igjen hvordan stadige omstillinger og endringer gir vedvarende utfordringer for ansatte og personellet forøvrig. For de ansatte er det ofte utfordringer knyttet til en forutsigbar karriereplanlegging, for seg selv og eventuelle medflyttere. For avdelingene og ledelsen handler det om å bygge kompetanse, beholde kompetanse, rekruttere kompetanse, drive strategisk planlegging, og bygge gode kulturer, herunder skape synergier og bespare ressurser. Det er alltid vanskelig for nemnda å måle og vurdere mellommenneskelige konsekvenser av stadige omstillinger og manglende forutsigbarhet blant personellet. For avdelinger i Forsvaret som driver en kontinuerlig virksomhet med vakt og beredskap, daglige operasjoner under ulike forhold året gjennom, tenker en at forutsigbarhet og gode samarbeidskulturer er avgjørende for å lykkes. Befaringen til 139LV og Bardufoss flystasjon gir noen beskrivelser som uroer nemnda.
• Innføringen av NH90 helikoptrene er av mange beskrevet som en skandale. Nemnda er kjent med Riksrevisjonene sin rapport, og at forholdene vil bli underlagt høringer og oppfølging i Stortinget. En sterkt forsinket leveranse, og en mangelfull kapasitet med tanke på drift og vedlikehold, gjør det svært utfordrende for personellet i 337 skvadronen. Situasjonen bidrar til at Kystvakta ikke har nødvendig kapasiteter for å gjennomføre sine oppdrag fullt ut. NH90 maskinen blir beskrevet som et fantastisk helikopter, og vil når alt er på plass, kunne bli den ressursen som var tiltenkt. Når nemnda var på befaring, var det usikkerhet om fremtiden, blant annet om Kystvakta i fremtiden skulle ha NH90, eller om Fregattvåpenet skulle gis prioritet. Nemnda anbefaler at det raskest mulig gis avklaringer for fremtiden, og at det gis nødvendige ressurser for at NH90 kapasitetene blir realisert.
• Representantene for de ansatte og Hovedverneombudet, bekrefter inntrykkene som nemnda blir gitt, om at vedvarende omstillinger sliter på personellet. Dette er noe som nemnda over tid har registrert på de fleste befaringene. Dette er signaler som nemnda forventer at ledelsen i Forsvaret er kjent med.
• De tillitsvalgte for soldatene beskriver noen utfordringer hva gjelder EBA, herunder kasernebygning og vaktlokalene. Vernerunder som er gjort, bekrefter tilstandene, og det bør forventes at dette blir tatt tak i av Forsvarsbygg.
• Nemnda registrerer at det er oppført en helt ny brannstasjon, og et helt nytt hangarbygg – Hangar6. Dette er forhold som har vært påpekt i tidligere befaringsrapporter, og nemnda er tilfreds med at disse bygningene er på plass. Nemnda takker for en svært nyttig befaring.

Tillegg

Siden Ombudsmannsnemnda var på befaring, er det gjort beslutninger som nyanserer noen momenter i denne rapporten:

• Ombudsmannen er orientert om at de vernepliktige skal flyttes til en bedre kaserne.
• Forsvarsministeren har varslet at NH90 kapasitetene skal deles mellom Kystvakta og Fregattvåpenet, og at det skal bevilges betydelig med ekstra ressurser i kommende år til innføringen og drift av NH90 maskinene.
• Antall helikopterskrog av type Bell412 er bestemt fordelt med 3 på Bardufoss og 15 på Rygge.

Oslo, 5. februar, 2019

Roald Linaker
Ombudsmann for Forsvaret